Regulering av samværsrett er aktuelt når foreldre ikke bor sammen. Dersom barnet har fast bosted hos den ene forelderen, har den andre som hovedregel rett til samvær. Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og det er foreldrenes felles ansvar å legge til rette for dette.

Samværsretten er først og fremst barnets rett, ikke foreldrenes. Det avgjørende i alle vurderinger er hva som er til barnets beste. Dette følger av barneloven § 48 og er et grunnleggende prinsipp i norsk rett.

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale samværsordninger selv. Mange finner gode løsninger gjennom dialog eller mekling. Dersom det ikke oppnås enighet, kan hver av foreldrene reise sak for domstolene for å få fastsatt samvær og bosted.

Ved tvist vil retten foreta en konkret og helhetlig vurdering av barnets situasjon. Det legges blant annet vekt på barnets behov for stabilitet, tilknytning til begge foreldre, omsorgsevne, samarbeidsevne og eventuelle risikofaktorer. I noen saker kan det være aktuelt med begrenset samvær eller samvær under tilsyn dersom hensynet til barnet tilsier det.

Saker om samvær er ofte følelsesmessig krevende og kan være konfliktfylte. Samtidig er det avgjørende å redusere konfliktnivået og finne løsninger som gir barnet trygghet og forutsigbarhet. Vår erfaring er at gode juridiske avklaringer kombinert med en løsningsorientert tilnærming gir de beste resultatene over tid.

Samværsrett reguleres av barneloven. De mest sentrale bestemmelsene gjelder rett til samvær og prinsippet om barnets beste. Du kan lese lovteksten i sin helhet eller gå direkte til de relevante paragrafene.

Les barneloven i Lovdata
Se barneloven paragraf 42 til 48 i Lovdata
Les barneloven paragraf 43 om samvær i Lovdata
Les barneloven paragraf 48 om barnets beste i Lovdata

Lenke: https://lovdata.no